Om det reviderte religion- og etikkfaget

14/03-09

Av Ole Andreas Kvamme (Religion og livssyn 1 / 2008)

Det reviderte religion og etikk-faget ble gjort gjeldende fra høsten 2008. I denne artikkelen fra 2008 vurderer Ole Andreas Kvamme, styremedlem i foreningen, hva som videreføres og hva som er nytt i det reviderte faget.

Høsten 2007 og våren 2008 avholdt Utdanningsetaten i Oslo to etterutdanningskurs for religion og etikk-lærere. Religionslærerforeningen ble forespurt om å presentere den reviderte læreplanen på kursene. Her følger en forkortet versjon av presentasjonen jeg gav i egenskap av å være styremedlem i foreningen. Den muntlige formen er delvis beholdt. Oslo kommune la for øvrig kurset ut på anbud. På denne markedsplassen vant Menighetsfakultetet anbudsrunden for religion og etikk-faget. Høgskolen i Oslo og Det teologisk fakultetet ved Universitetet i Oslo vant tilsvarende anbudsrunder for etterutdanning av KRL-lærere i grunnskolen.

I mars 2006 godkjente Utdannings- og forskningsdepartementet ny læreplan i faget religion og etikk som gjøres gjeldende som en del av Kunnskapsløftet fra høsten 2008. (Lagt ut her: http://www.udir.no/upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftet/Studieforberedende/Fellesfag/religion_og_etikk.rtf ). I Utdanningsdirektoratets læreplangruppe satt Kari Repstad fra Høgskolen i Agder, Knut A. Jacobsen fra Universitetet i Bergen, Tarald Rasmussen fra Universitetet i Oslo og Kirsti Hvaal fra Vestby videregående skole. Underveis ble det lagt fram flere utkast og prosessen åpnet for innspill fra alle interesserte. En samisk læreplan for faget følger hovedlinjene i felles plan, tilpasset samiske forhold: http://www.udir.no/upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftet/Samiske/kunnskapsloftet_samisk_lareplan_i_religion_og_etikk.rtf.

Det er en revidert læreplan vi i dag står overfor, det er ikke et nytt fag. Navnet religion og etikk er beholdt. Faget er fortsatt lagt til siste trinn på videregående skole, Vg3, tidligere kalt VK2, med mulig avsluttende muntlig eksamen. Og timetallet er som før. Mye av faginnholdet er også det samme, med vekt på religionskunnskap, livssyn og etikk. De av oss som har undervist i faget i noen år, har mye å bygge på. Så hvorfor er vi her da? – kan man spørre. På etterutdanningskurs initiert av Utdanningsetaten i Oslo. Grunnen er både at nye fagområder har kommet til og at fagprofilen, det vil si vinklingen, har endret seg. Det er disse forandringene jeg vil se på i det følgende.

Den nye vinklingen skyldes blant annet de nye føringene i Kunnskapsløftet der mer overlates til den enkelte faglærer. Uansett hvordan man ellers forstår dette, er tolkningsrommet større enn før. Dette gjør det litt tvetydig å stå her og legge fram læreplanen for gode kollegaer. For en av konsekvensene av den reviderte læreplanen er at faget kan realiseres på mer forskjellige måter enn før, utfra den enkelte faglærers skjønn i møte med klassen (et begrep som fortsatt er i bruk på den skolen der jeg arbeider). I det følgende vil jeg prøve å få fram åpenheten i planen, og peke på noen problemstillinger som reiser seg. Jeg vil i liten grad diskutere hva dette betyr for arbeidsmåter. Men jeg kan ikke la være å komme med noen vurderinger, og dem kan det altså være gode grunner til å diskutere nettopp fordi planen på mange punkter er så generell.

Det gjeldende religion og etikk-faget – med kunnskapsmål
Selv om dette er kjent, skal jeg innledningsvis bare minne om noen særtrekk ved gjeldende plan. Læreplanen som vi fortsatt underviser etter, innleder med et kapittel som legitimerer faget. Så presenteres delingen av faget i de tre like store områdene levende ikkekristne religioner, kristendommen og livssyn, filosofi og etikk. Deretter følger fellesmålene, de seks enkeltmålene og halen av hovedmomenter.

Det er først og fremst i rekken av hovedmomenter at fagets sterke kunnskapskarakter har kommet fram. Refrenget lyder at elevene skal kunne, ha kjennskap til, ha kunnskaper om. Utfra dette har religion og etikk-faget, ikke uten grunn, fått rykte på seg for å være et kunnskapsbasert, svært innholdsmettet fag. Holdningsfaget og ferdighetsfaget finner vi først og fremst igjen på to steder i gjeldende læreplan. For det første under det siste målet – etikk. Dernest i de ni overgripende fellesmålene. Men jeg er trolig ikke alene om å ha en følelse av at kunnskapskravene til tider har tatt nakketak på andre viktige sider ved faget.

Den reviderte læreplanen – med kompetansemål
Mens den gjeldende læreplanen framhever kunnskap, legger den nye læreplanen vekt på å anvende kunnskaper – og vise ferdigheter. Kompetansemålene i faget er alle formulerte ferdighetsmål, et uttrykk for den forrige regjeringens vektlegging av målbarhet i skolepolitikken – ferdighetsmål kan måles. Dette gir grunn til en viss skepsis når faget er religion og etikk. Viktige sider ved faget vil svekkes dersom kravene blir for instrumentelle. Det er nok å nevne problemene med å gjøre holdningsarbeid til gjenstand for kompetansemålinger. I alle fall var dette noe som opptok Religionslærerforeningen underveis i læreplanprosessen. Men ser vi på hvordan kompetansemålene har blitt formulert i den endelige versjonen, er det ikke dette som er problemet. Det verbet som er brukt desidert flest ganger, er ”drøfte”. Og en god drøfting er ikke instrumentell. Den uttrykker tvert imot at elevene har utviklet en selvstendig holdning til fagstoffet. Utfordringen er heller at en vektlegging av drøftingsevne betyr at lista legges høyt, muligens for høyt for en del elever. Det skal jeg komme tilbake til.

Den reviderte læreplanens oppbygning
Den reviderte læreplanen i religion og etikk følger malen til Kunnskapsløftet. Først beskrives formålet med faget. Her legges det vekt på at faget er et kunnskapsfag og et holdningsdannende fag. Faget forankres både i elevenes arbeid med livstolknings- og holdningsspørsmål og i et samfunn som krever bestemte ferdigheter. ”Gjensidig toleranse på tvers av ulikheter i religion og livssyn er en forutsetning for fredelig sameksistens i et flerkulturelt og flerreligiøs samfunn”, slås det fast. Og som sagt, det legges vekt på både lokale, nasjonale og globale forhold.

Deretter følger oversikten over 2.) hovedområder i faget med korte beskrivelser, 3.) de grunnleggende ferdighetene anvendt i religion og etikk-faget, 4.) kompetansemålene og til slutt 5.) standpunktvurdering i faget. Det er de grunnleggende ferdighetene og kompetansemålene jeg her skal konsentrere meg om.

I omtalen av de grunnleggende ferdighetene løftes nå tradisjonelle norskferdigheter – det muntlige, det skriftlige og lesing – tydelig inn i religion og etikk. Merk hvordan verbet ”å lese” brukes både om litterære tekster og bilder i religionene. Å uttrykke seg muntlig blir i religion og etikk-faget blant annet forbundet med å samtale på tvers av forskjeller – inkludert å lytte til andre. Regneferdigheter knyttes til religionsstatistikk. Digitale ferdigheter er et kapittel for seg som må behandles med vett og forstand. Dette skal tas opp spesielt i kurset senere. Jeg lar det derfor ligge nå.

Det den reviderte planen ikke gjør, er å angi hvor mye plass de ulike delene av faget skal ha, jf de tre kakestykkene i gjeldende plan. Kunnskapsløftet lar dette være opp til den enkelte faglærers arbeid i den enkelte klasse. Det er dermed en krevende side ved revisjonen.

Det er i alt fire hovedområder i faget religion og etikk: 1.) Religionskunnskap og religionskritikk, 2.) Islam og en valgfri religion, 3.) Kristendommen og 4.) Filosofi, etikk og livssynshumanisme. Utfra et samlet blikk er det første vi kan merke oss, at antall religioner å fordype seg i, er redusert fra fem til tre. Dette er det mange av oss som vil beklage. Dermed er det grunnskolens KRL-fag som må sikre bredden i elevenes allmenndannelse – kjennskap til alle verdensreligionene. For det andre gis kristendom og islam fortsatt prioritet, nå ved å stå igjen som de eneste obligatoriske religionene. Det har særlig gått ut over jødedommen som i dag er et fellesemne, men også buddhismen og hinduismen kommer svekket ut. For det tredje er det første hovedområdet – religionskunnskap og religionskritikk – utvidet i forhold til gjeldende plan. Det er dette vi skal se nærmere på nå først. Så vender vi tilbake til hvordan filosofi og livssyn også er styrket i revidert plan.

Hovedområdet Religionskunnskap og religionskritikk
Utvidelsen av det første hovedområdet har skjedd ved at både religionskritikk og religiøs søken er tatt inn. I tillegg er fagets samfunnsforankring blitt tydeligere enn før – elevene skal kunne presentere religions- og livssynsmangfoldet både lokalt og nasjonalt og de skal kunne ”drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflektere over det pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring.” Merk også konkretiseringen i ulike former for religions- og livssynskritikk som er et nytt kompetansemål. Dermed unngås det at religion og etikk-faget gjøres til et speilblankt hav der enhver konflikt i et pluralistisk samfunn har fordunstet eller sunket vekk.

Tolker vi planen som et uttrykk for vår tid, er den en synliggjøring av den voksende plassen religion og livssyn har fått i det offentlige ordskiftet og en erkjennelse av at religion- og livssynsmangfoldet representerer utfordringer som borgerne må lære seg å mestre – med skolen som en nøkkelarena. Profileringen av denne siden ved faget er kanskje den mest markante fornyelsen i den reviderte planen.

Et aspekt til er kommet tydelig inn, nemlig samisk kultur. Dette er en viktig føring i Kunnskapsløftet og nevnes her eksplisitt i forbindelse med presentasjonen av religion- og livssynsmangfoldet – ”inkludert religion og livssyn i samiske samfunn.” I tillegg møter vi urfolksverdier og – normer igjen under etikken.

Hovedområdet Filosofi, etikk og livssynshumanisme
Hovedområdet Filosof, etikk og livssynshumanisme bærer også tydelig preg av endringer. I lys av gjeldende plan kan vi forstå dette som en sammenslåing av mål 5 Filosofi og livssyn og mål 6 Etikk. Mål 5 er kanskje den minst gjennomarbeidete delen av den planen vi nå bruker. Begrepet filosofi er nevnt i overskriften, men gjentas ikke i noen av hovedmomentene der vekten ligger på ideologier og begreper som legges til grunn for dagens livssynsdebatt. I tillegg er humanismen lagt hit sammen med et komparativt moment – sammenligne religioner og livssyn. Mål 5 spriker i dag i mange ulike retninger.

Her er den reviderte planen klarere å forholde seg til. Hovedområdet har en tydelig tredeling. De første tre og det siste målet handler om filosofi. Elevene skal arbeide med både europeiske og asiatiske enkeltfilosofer og med sentrale temaer i europeisk filosofi. I tillegg framheves filosofers syn på kjønn og kjønnsroller spesielt. Tre kompetansemål er knyttet til etikk – der vekten ligger på argumentasjon, vurdering og samtale. Det som er spesielt nytt her er som nevnt framhevingen av verdier og normer knyttet til urfolks kulturer og tradisjoner. Etikk er altså fortsatt viktig i religion og etikk-faget, ja, det er gode grunner til å hevde at denne siden ved faget er styrket, ved nå å framheves i arbeidet med alle religioner. To kompetansemål berører livssynshumanismen, en utvidelse i forhold til dagens plan. Utvidelsen betyr at en ikke-religiøs livssynsforståelse står tydeligere fram i den nye planen enn i dag.

Faget har altså mistet noe av bredden i religionskunnskapen, og det har skjedd en viss tyngdeforskyvning mot filosofi og livssynshumanisme. Til sammen betyr dette at religion og etikk-faget i enda større grad enn i dag har karakter av å være et møtested for livstolkning på tvers av religion, filosofi og livssyn.

Hovedområdene Kristendommen og Islam og en valgfri religion
Fortsatt vil religion og etikk-faget i stor grad være et religionsfag. Det skal arbeides med tre religioner, og den reviderte læreplanen tar på alvor at det skal arbeides med dem på prinsipielt samme måte. Kristendommen har blitt tilført litt flere og mer detaljerte kompetansemål enn de andre to religionene, noe vi senere skal se eksempler på. For øvrig er det mange formuleringer som går igjen. Kjønnsperspektivet er gjort gjennomgripende. Dialogperspektivet er framhevet. I tillegg er det komparative perspektivet beholdt. Samtidig har det religiøse livet, religiøse tekster og andre estetiske uttrykk fått en mer sentral plass i faget enn nå. I revidert plan er som nevnt også etikken trukket tydelig inn i arbeidet med alle religioner.

Generelle og ambisiøse kompetansemål
Den reviderte planen er på mange måter mer generell enn gjeldende plan. Hvis vi bruker islam som eksempel, sies det for eksempel ingenting om at elevene skal ha kunnskaper om Koranen, sunna, moskeen, eksempler på islamsk kunst, alt sammen kunnskapsmål som vi forholder oss til i dag. Istedenfor skal elevene nå tolke og analysere tekster, estetiske og rituelle uttrykk. Dette er mer krevende og forutsetter kunnskaper som den gamle planen eksplisitt omtalte. Her har jeg lyst til å antyde en måte å gi hjelp til både faglig sterke elever og de som vil slite med ambisiøse læreplanmål.

I arbeidet med den reviderte planen kan vi bryte tolkningsmålene og drøftingsmålene ned i konkrete læringsmål som også legger vekt på redegjørelse. Dette ligger jo i kortene. Å kunne gjøre rede for Koranens og Hadiths plass i islam, er avgjørende for å kunne tolke sentrale tekster i denne religionen. Å kunne gjøre rede for hva religiøs søken er, er nødvendig for å kunne drøfte fenomenet (jf kompetansemål under planens første hovedområde). Da vil alle elever ha noe konkret å gripe tak i. Også de faglig sterkeste elevene vil jo ellers ha godt av å arbeide med stoffet på denne måten – for å legge grunnlaget for gode tolkninger og drøftinger. Spørsmålet er hvor mye kunnskap elevene trenger. Her gir planen liten eller ingen hjelp.

Økt valgfrihet
Et annet slående trekk ved revidert plan er den økte valgfriheten som viser seg. I dag åpner læreplanen for to store valg knyttet til fagstoff. Det ene handler om valg av fjerde og femte religion / nyreligiøsitet som fenomen, det andre om valg av tredje kirkesamfunn. I revidert plan gis det ingen føringer om hva tredje religion skal være. De fleste av oss vil nok styre elevenes valg mot de etablerte verdensreligionene, men det er ikke noe dristig gjett at undervisningen i mange klasser vil legge opp til ulike valg i klassen. Valgfriheten gir også mulighet for en del minoritetselever til å fordype seg i sin egen tradisjon.

I den reviderte planen gis det heller ikke føringer om hvilke kirkesamfunn elevene skal arbeide med, bare at de skal kunne presentere to av dem. Også her vil sikkert mange lærere styre valgene. Selv vil jeg trolig foreslå for elevene at de arbeider felles med et av kirkesamfunnene og individuelt eller i grupper med det andre. Men dette er en konkretisering som ikke ligger i selve planen. Og når vi ser etter, finner vi flere tilsvarende, mindre valg.

Under kristendommen heter det at elevene skal ”gjøre rede for eksempler på kontinuitet og forandring i kristendommens historie i og utenfor Europa.” Eksempler signaliserer at det ikke er noen fullstendig kirkehistorie som her skal legges fram, noe som naturligvis ville ha sprengt alle rammer for faget. Også dette målet innebærer valg og vil bli realisert på ulike måter i lærebøkene, i klassene og kanskje også innenfor den enkelte klasse.

I forbindelse med filosofien heter det at elevene skal gjøre rede for noen hovedtanker hos en europeisk filosof fra antikken og en filosof fra nyere tid, samt en indisk eller kinesisk filosof. Også dette målet innebærer valg. Det samme kan sies om formuleringen ”presentere noen sentrale temaer i europeisk filosofihistorie” – og, under etikken, ”føre dialog med andre om aktuelle etiske spørsmål” (dette valget finnes også, litt annerledes formulert, i gjeldende plan).

Noen av disse valgene kan klassene foreta samlet. Andre ganger kan det være nærliggende å åpne for individuelle valg. Utfordringen, tenker jeg, blir å sikre at den løpende klassesamtalen fører til at lærer og elever utvikler en felles forståelse av faget, samtidig som elevene kan forfølge noen individuelle spor knyttet til egne preferanser, nysgjerrighet, sannhetssøken.

Oppsummering
Vi står overfor en revisjon som viderefører etablert fagtradisjon, men som samtidig innebærer en rekke endringer. Nye emner har kommet til, og det har skjedd en tyngdeforskyvning innenfor kjente emner. I tillegg står vi overfor en ny måte å formulere fagets målsettinger på. Jeg tviler på at det er mange av oss som ikke trenger kompetansebygging innenfor flere av de nye fagemnene. Utover etterutdanningskurs som dette – et initiativ som styret i Religionslærerforeningen hilser velkommen – gir foreningens tidsskrift Religion og livssyn nå fortløpende ut temanumre som vil styrke kompetansen i møte med det reviderte faget. Redaksjonen har også presentert en oversikt over aktuelle artikler i tidligere numre om vektlagte emner i den reviderte planen og gitt en vurdering av planen, trykket i 03/ 2006 og lagt ut her: http://www.religion.no/tidskrift/bladart/306.doc.

En del endringer vil kanskje ikke avdekkes før Kunnskapsløftet er innført på Vg3, og vi begynner å få erfaringer med det reviderte faget. Det er først når læreplanen blir fortolket av oss faglærere i møte med våre elever, den får liv og betydning. I Religionslærerforeningen ønsker vi å fortsette drøftinger av det reviderte faget også etter 2008.

Hovedinntrykket mitt er ganske klart. Religion og etikk-faget ser ut til å bli et minst like takknemlig fag å få undervise i framover som i dag, forankret som det er i menneskets søken etter livsmening og en kompleks samfunnsvirkelighet elevene både kommer fra og skal forberede seg på å ta voksent ansvar innenfor. Dette gjør det også til et krevende fag å undervise i. Samlet sett er den reviderte læreplanen et signal fra myndighetenes side om at de oppfatter religion og etikk-faget som et viktig fag i skolen. Det kan vi gjerne ta inn over oss når vi skal forberede innføringen av det nye faget høsten 2008.

Ole Andreas Kvamme er utdannet teolog fra Universitetet i Oslo med nordisk mellomfag fra samme sted. Han er lektor ved Oslo katedralskole med fagene religion og etikk og norsk.
Epost: ole.kvamme@oslo-katedral.vgs.no

Posted in | No Comments »