Lillian Høstaker:

Hva fanger interessen for scientologi?

Lillian Høstaker har gjort feltarbeid blant avhoppere fra Scientologiorganisasjonen i Norge. De er hennes hovedinformanter. Hensikten med feltarbeidet var å vise hva det er som får mennesker til å bli med i lukkede samfunn av denne typen, og hva som gjør at de blir værende i, eller går ut av dem.

 

De fleste har sitt første møte med scientologer når de er mellom 20–30 år. Scientologer viser interesse og omtanke for nyankomne, de tilbyr et sted å være og gir nyankomne følelse av et meningsfylt sosialt fellesskap. Slik jeg ser det, er det av stor betydning for scientologer å finne mennesker som vil være mottakelig for Scientologi. Dette kan f.eks. være mennesker som trenger støtte i en vanskelig livssituasjon. Det er nettopp dette som ofte skjer. Det er påfallende mange, både scientologer og avhoppere som befant seg i en vanskelig livssituasjon da de ble rekruttert.

Dette kommer til uttrykk gjennom beskrivelser som; stresset arbeidssituasjon, i konflikt med det etablerte, mishandling i ekteskap, sorgreaksjon etter død i nærmeste familie, usikker på seg selv, få venner, ny i byen, uten arbeid etc. Et mindretall ga uttrykk for at de kjedet seg i tiden de fikk kontakt med scientologer eller at de var nysgjerrige etter å finne ut mer om hva Scientologi var, men at de ellers var fornøyd med livssituasjonen sin.

Langt de fleste som i dag er avhoppere ble stoppet på gata og tilbudt en personlighetstest som første møte. Dette gjelder også scientologer i dag, men flere nåværende scientologer har i motsetning til avhoppere blitt rekruttert via en bekjent, kamerat eller slektning. Dette er en rekruttering som scientologer kaller for «personlig disseminering». Disse har altså fått en tilknytning til Scientologi via mer personlig bekjentskap, men om dette har noen betydning for deres fortsatte tilknytning og medlemskap i Scientologi er vanskelig å ha noen formening om.

Det kan være mange grunner for innmeldelse og dette er vanskelig, for ikke å si umulig å få noen uttømmende viten om. Men jeg vil her fremheve og poengtere scientologers pågående rekrutteringsmåter og markedsføring. Scientologer lærer å kontrollere og manipulere – og de lærer å bli dyktige selgere.

Det kan være nærliggende å tro at flere ikke ville ha vært disponible for rekruttering hvis deres livssituasjon hadde vært annerledes. Det kan derfor virke som mange unge blir et «lett bytte», spesielt i en vanskelig livssituasjon, fordi scientologer nettopp bruker pågående rekrutteringsmetoder. Men avhoppere kan ikke ensidig sees på som ofre. Den andre variablen her er de potensielle medlemmene selv. For å kunne «kjøpe» det scientologer tilbyr; må en vise interesse, være åpen for det og etter hvert villig til å investere tid, energi og penger.

De fleste informanter, både nåværende scientologer og avhoppere sier at de var på leting og scientologer sier ofte at de fant svaret i Scientologi. Ved siden av å være åpne for scientologers tilbud om hjelp til problemløsning, ha ambisjoner om å kunne delta i å forbedre verden eller ha ambisjoner på egne vegne ved f.eks å gjøre karriere og få en betydningsfull posisjon innen Scientologi.

Avhoppere sier at de ikke visste hva Scientologi var før de hadde vært der en tid og at de først senere så mye av det de opplevde som negativt. Har scientologer først klart å fange den første interessen, så blir det et mål å holde på denne, bygge opp Scientologiidentiteten og sørge for å vedlikeholde denne. For å kunne gjøre dette brukes en del teknikker; ulike sosialiseringsmekanismer som gjør at bånd blir knyttet og forsøkt vedlikeholdt.

Jeg søker å vite hva det var som fanget interessen for Scientologi i begynnelsen, hva forteller scientologer og avhoppere om grunner for å bli Scientologi-medlemmer?

 

Å identifisere seg med noe betydningsfullt.

Kjendiser som spiller en stor rolle i markedsføringen av Scientologi er skuespillerne John Travolta og Tom Cruise. Jazzmusikeren Chick Corea er medlem, det samme er Proscilla Presley og Lisa Marie, henholdsvis enke og datter av Elvis Presley. Scientologer i USA har også egne kjendis- sentre; såkalte celebrity centre organizations.

Ungdom leter etter idealer å identifisere seg med. Utforming av moderne identitet kan knyttes til en vrimmel av valgmuligheter hvor individet for en stor del selv står ansvarlig for å velge hvem eller hva man vil identifisere seg med. Markedsføring av ulike idealer (f.eks. knyttet til kjendiser) utgjør derfor en viktig faktor når det gjelder opplevelse av individuell identitet.

Reklame-materiell og markedsføring av kjendiser gir modeller for oppførsel og væremåter. På denne måten får individet mulighet til å identifisere seg med visse verdier og holdninger og samtidig avskrive andre. Det å ha med kjendiser i bevegelsen har stor betydning når det gjelder å bidra til troverdighet og å ufarliggjøre eventuell kritikk. Å kunne vise til cruise-skip, store bygninger, hoteller etc. i Scientologis eie gir også inntrykk av vellykkethet, penger, makt og innflytelse. At Scientologi er et verdensomspennende foretak gir inntrykk av makt og status, som Scientologi-medlem blir manpå denne måten satt i en betydningsfull sammenheng.

 

Gjør en innsats for verden!

Scientologen Bjørn søkte å være del av et betydningsfullt fellesskap. Han forteller at; det at nettopp han kunne være en foregangsmann for Scientologi i Norge ga betydning. Scientologer ser på seg selv som en elite, de er fotsoldater for Ron Hubbards lære. De påtar seg ansvaret med å spre Scientologi til mennesker, som for scientologer er «de uvitende » – alle uvitende blir potensielle frelses-objekter. Å påta seg en slik oppgave blir av scientologer betegnet som et uegennyttig foretak, som flere sa; de ville hjelpe andre.

Scientologi gir betydning og mening til mennesker som påtar seg å skulle forandre eller forbedre verden. Et av Scientologis mål er en sivilisasjon uten sinnsyke, kriminalitet og krig. Flere informanter, både scientologer og avhoppere, forteller at de var i opposisjon til og søkte alternativ til storsamfunnet; de så ikke vitsen med noe, de så mye elendighet og forhold som de ville forandre på. Ved tilknytning til Scientologi kunne disse potensielle medlemmer nå få en mulighet til å forandre på og arbeide for noe de trodde på. På denne måten ble en identitetsbærende faktor skapt: man kunne være «en hjelper» for andre mennesker. Slik gjenkjenner og bekrefter også scientologer hverandre.

 

Scientologi som «vitenskap», eksakthet og systematisering

Scientologi blir fremstilt som en anvendt filosofi, noen scientologer ble først tiltrukket av det religiøse aspektet, andre igjen la vekt på Scientologi som en vitenskap. Scientologer hevder at Hubbard var en forsker som etter nitidig arbeid kom fram til det de kaller sannheten. Medlemmers oppfatning er at Scientologi står for noe universielt, noe nytt og revolusjonerende som de knytter til forskning og fremskritt for hele menneskeheten (jfr. deres oppfatning av å være pionerer).

Scientologer har altså en oppfatning om at Scientologi representerer noe som må knyttes til en universell betydning og mening. Dette synet representerer en motsetning til et relativitetssyn der tro, vitenskap, ideologi etc. knyttes til en bestemt (avgrenset) kontekst og dermed ikke representerer noe almenngyldig.

Scientologer (og avhoppere) legger vekt på at Scientologi er eksakt og konkret. Jeg tolker informantene dithen at Scientologi representerer noe fast og kompromissløst. Scientologi-medlemmer får svar og løsninger på hvordan de skal forholde seg til, kommunisere og samhandle med andre. I følge scientologer kal alt forklares. Bare man stiger i gradene og tar flere kurs, så vil man forstå. For, i følge Scientologi ligger «sannheten» der som et ferdig system. Denne såkalte sannheten er ikke åpenbart før man har de høyeste gradene, inntil da er mye mystisk og hemmelig. Det er opp til en selv å arbeide på denne utviklingsveien, alt skal kunne ordnes individuelt, bare man har vilje nok til å arbeide (og økonomi).

At Scientologi ble fremstilt som en vitenskap, var noe som virket positivt og troverdig på nyankomne. Scientologen Mettes uttalelser kan stå som et eksempel på dette, hun har også mange andre positive forhold å trekke frem ved Scientologi, typiske trekk som scientologer legger vekt på. Hun sier:

«De dataene som jeg fikk på kurset var ting som jeg selv hadde tenkt, her var det noen som hadde skrevet ned en hel teknologi, som det var orden på, og som var praktisk, som ikke var svevende. Dette appelerte til meg, man kan bruke det, det var noe håndfast. Ting ble satt på plass; der var en inne på noe og der var den fulle formelen. Scientologi var en vitenskapelig forklaring på noe som var svevende. Mange andre filosofer var svevende. Det ble mere konkretisert i Scientologi, det blir ikke så mye famling og gjetninger. Scientologi er ikke noe dilettantisk, det er ikke noe «sea-club», ikke noe «tea-party».

Scientologen Mette beskriver at ting ble satt på plass for henne. En del scientologer forteller om et uordnet liv før de ble medlem av Scientologi og føler at de får mer orden på tilværelsen sin ved å være med i bevegelsen. Her er det fastlagte retningslinjer og konkrete «bruksanvisninger» for hvordan Scientologi skal virke i praksis.

Scientologis dogmer må godtas uten spørsmål – for noen mennesker kan det være godt å forholde seg til noe som oppfattes som absolutte sannheter, noe som virker fast og udiskutabelt. Det moderne mennesket må forholde seg til mange valg, kanskje for mange for noen. Men scientologer har altså noe fast å tro på og en bruksanvisning for handling.

 

Scientolog – musikk og latter

Noen blir først og fremst tiltrukket av det ideologiske innholdet i Scientologi. Andre legger vekt på et likesinnet fellesskap og tilhørighet. Det var hyggelig å møte smilende og imøtekommende mennesker, fortalte den nåværende avhopperen Merete, som ble stoppet på gata og spurt om hun ville ta en personlighetstest. Hun følte at her var det noen mennesker som var interessert i henne  og hennes problemer. . .

«Jeg var på leting etter noen som kunnehjelpe meg ut av problemene (skilsmisse). Jeg ble stoppet utenfor «Domus» og spurt om jeg ville svare på noen spørsmål. Jegfylte ut personlighetstesten med 200 spørsmål. Etterpå spurte de om jeg ville se en video om Scientologi og det så jeg på. Jeg visste ikke om dette hjalp meg eller ikke hjalp meg. Det var musikk og alle var i godt humør. Musikken og latteren slo imot meg, du ble lamslått, du følte at det var ikke noe som het nei lenger, innerst inne tenkte jeg at jeg visste ikke helt hva det var. Jeg tok en sjanse og tenkte at dette her hjelper sikkert meg. Det var stemningen der som gjorde det. Jeg begynte på kommunikasjonskurs etter to dager. Det var jo et billig kurs».

Når det gjelder miljøet i Scientologi-senteret så virket dette beskyttende og ensartede miljøet tilstrekkelig for mange i en begynnerfase av medlemskapet. For Merete virket det som det var et godt fellesskap i Scientologi, etter de første møtene å dømme. Det blir lagt vekt på at medlemmer skal føle seg uerstattelig, spesielt utvalgte, med vekt på at dine krefter og ditt arbeid behøves. Deltagelse og samarbeid skaper integrering til fellesskapet, noe som gir visse rettigheter, forpliktelser og ikke minst tilhørighet for medlemmer.

Avhoppere forteller at man blir vel mottatt i begynnelsen, særlig hvis man har ressurser å tilby, men hvis det viser seg at noen er belastet med for mange egne problematisk forhold eller spesielt hvis en blir psykisk syk, da er det flere avhopperes erfaring at man ikke blir møtt med samme interesse lenger.

Medlemmer kan bli ekskludert hvis de ikke retter seg etter Scientologi-kodekser (som de sier selv). For eksempel ville det si at man ikke skal gjøre tilnærmelser til det annet kjønn under kursvirksomhet. Den tidligere scientologen Fredrik opponerte stadig mot ulike kodekser og til slutt «fikk ledelsen meg opp i halsen», som han sier og han ble altså ekskludert. Ekskludering er imidlertid ikke et utbredt fenomen. Scientologer har mange måter å forsøke å få til en tilpasning før det kommer så langt som til ekskludering.

Mitt poeng i denne sammenheng er at scientologer vil ha medlemmer som er tilpasningsdyktige, som ikke har for store problem selv eller lager for mange problem ved å f.eks. opponere eller kritisere bevegelsen.

 

Scientologi – «et mirakel»

De fleste scientologer er opptatt av at Scientologi skal «virke», slik de ofte uttrykker det. Scientologi skal være nyttig. Scientologi skal ikke bare være en teoretisk kunnskap, den skal brukes, hvilket innebærer deltagelse og interaksjon. Scientologi skal brukes bl.a. for å bli kvitt egne problematiske forhold. De fleste scientologer forteller at de har fått et bedre liv etter å ha brukt teknikker innen Scientologi, de har fått bedre kontroll over tilværelsen.

Scientologen Roger uttrykker at han har fått mer selvtillit og tro på seg selv gjennom deltagelse og arbeid i Scientologi-fellesskapet. «For hver ting man gjør i Scientologi, må man ha oppnådd noe», sier han. I dette ligger det at man må kunne vise til resultater hele tiden; scientologer uttrykker dette med å si at produksjonen må være god, (noe som vises på statistikker som henger på veggen i studierommet). I dette ligger det også et krav om effektivitet. Et krav om stadig å være effektiv kan være vanskelig for mange å følge opp. Andre igjen er villige til å bruke all sin energi og tid til dette. Roger forteller at det er ikke slutt på hva en kan oppnå og at han har blitt kvitt ubehagelige ting i livet. Han sier: «Det er intet mindre enn et mirakel hele saken, det er et eventyr.

Scientologer opererer med andre typer grenser for hva som er oppnåelig og ikke oppnåelig sammenlignet med mer almenne normer og oppfatninger i storsamfunnet. For de fleste scientologer er det ikke uoverkommelig å skulle bli et overmenneske med ubegrensede evner eller kunne reise tilbake i tiden og fortelle om tidligere eksistenser.  Scientologer opererer med spesielle grenser og en egen logikk for hva som er mulig å oppnå i tid og rom; grenser som kan virke svært flytende for utenforstående.

Flere scientologer legger vekt på at de fungerer bedre i hverdagen etter at de fikk hjelp i Scientologi. De sier de hadde vanskeligheter med å kommunisere med andre, at de var usikre og sjenerte. Personlig tror jeg Scientologi kan hjelpe enkelte mennesker til et bedre liv. Noen vil kunne fungere bedre innenfor en slik sosial enhet enn det de kanskje kunne hvis de ikke identifiserte seg med Scientologi. Det er bl.a. fordi Scientologi-fellesskapet fremstår som et lite og tett sosialt samfunn. Mange har en overbevisning om at dette har en personlig verdi for dem og angivelig skal kunne gi en mulighet for å bli et «overmenneske» –hvilket ifølge scientologer er etterstrebelsesverdig.

Medlemmer blir en del av en sosial enhet og så lenge man identifiserer seg med dette fellesskapet kan det gi en trygghet for enkeltmennesker. Scientologi bidrar med å strukturere livet og definere en identitet – noe som omfatter alle områder; fra hverdagslige rutiner til «meningen med livet».

 

Oppsummering

Scientologi-bevegelsen søker å nå mange mennesker og de spiller på ulike strenger. Noen scientologer legger mest vekt på det vitenskapelige ved Scientologi, andre det religiøst filosoferende. Scientologi gir for noen en identifikasjon med noe betydningsfullt, og man kan identifisere seg selv som del av en elite. For andre representerer Scientologi en mulighet til å kunne hjelpe andre og /eller deltagelse i å kunne forbedre verden.

Identitet innen Scientologi blir skapt gjennom handling for felles mål, og scientologi gir bruksanvisninger for hvordan medlemmer skal kunne løse sine egne problematiske forhold av ulik art og gir oversiktlige og eksakte svar ut i fra en totalforståelse av livets gåter og sammenhenger.

Scientologi-bevegelsen gir også mulighet for å bli del av et likesinnet sosialt fellesskap, gjennom sosial involvering hvor en får anledning til å bruke krefter på arbeid og engasjement. Bevegelsen kan i denne sammenheng sees som en kontrast til storsamfunnet hvor det blir opp til det enkelte individ selv å finne svar og løsninger. Storsamfunnet representerer ikke en felles sosial arena der man arbeider for felles målsetting. Mens en personlig identitet i storsamfunnet utvikles i termer av et fellesskap knyttet til rasjonalitet, rom for individualisme, mangfold, toleranse for ulikhet og konstant interaksjon med annerledeshet – blir en sosial identitet overordnet en personlig identitet innen Scientologi.

Medlemskap og utvikling av identitet i Scientologi kan knyttes til ensretting konformitet, et lukket miljø og en egenskapt, særskilt rasjonalitet og logisk orden med felles tro og samhørighet som virkelighetsskapende kraft. En identitet blir bygget opp der scientologer får et spesielt selvbilde. At visse verdier og holdninger bare gir betydning og mening innen Scientologi-bevegelsen er det mange avhoppere som først erfarer når de er i ferd med å forlate Scientologi-fellesskapet.

 

Lillian Høstaker, konsulent, Cand. polit.
Adresse: Prost Holms vei 321, 2020 Skedsmokorset
Telefon: 63 87 98 92