Fra KRL til RLE

28/03-09

Av Gunnar Holth, leder i Religionslærerforeningen

Dommen i EMD i Strasbourg

Dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD i Strasbourg) av 29. juni 2007 grep særlig fatt i rammeverket for KRL-faget: paragraf 2 i Opplæringsloven. Når den ble vurdert i sammenheng med den kristne formålsparagrafen for grunnskolen, mente et flertall av dommerne at faget kom i konflikt med foreldreretten i menneskerettighetene. Noen formuleringer i Opplæringsloven kunne tolkes i retning av kvalitative forskjeller mellom opplæringen i kristendom og i andre religioner og livssyn. I den omfattende dommen ble det derfor satt spørsmålstegn ved om ”information or knowledge included in the Curriculum for the KRL subject be conveyed in an objective, critical and pluralistic manner” (paragraf 85 i dommen).

Norge er juridisk bundet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og norske myndigheter fikk seks måneder på seg til å komme med forslag til endringer. Etter en politisk prosess og en omfattende høring vinteren 2008 vedtok Stortinget (Odelstinget) endringene 12. juni 2008.

Fagets navn

For det første er navnet på faget endret, fra Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap til Religion, livssyn og etikk. Forslaget om navneendringen ble begrunnet på denne måten av Kunnskapsdepartementet:

”Ei endring av namnet vil vere eit viktig signal om ei kvalitativt likeverdig behandling av alle religionar og livssyn. Namnet på faget har tidlegare blitt kritisert, i hovudsak fordi kristendomskunnskap er nemnt spesielt før dei andre religionane og dermed gir inntrykk av at KRL-faget er ei forlenging av det tidlegare faget kristendomskunnskap. Namnet KRL kan opplevast slik at kristendomskunnskap har ei særstilling og skape eit inntrykk av at opplæringa om kristendommen er kvalitativ ulik opplæringa om andre religionar og livssyn. Namnet Religion, livssyn og etikk vil vise til heile innhaldet i faget og gi kvalitativ likskap mellom dei ulike delane.

Kunnskapsløftet har gjennomgåande læreplanar i heile grunnopplæringa. KRL-faget i grunnskolen har likevel eit anna namn enn faget Religion og etikk i vidaregåande opplæring. Harmonisering av dei to namna er derfor også grunngitt i Kunnskapsløftet.”

Opplæringsloven § 2–4

For det andre er Opplæringslovens bestemmelser om faget endret i tråd med innvendingene fra menneskerettighetsdomstolen. Paragraf 2–4 lyder nå slik (formuleringer som er endret eller lagt til, står i kursiv)

Religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.

Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdsreligionar og livssyn, kjennskap til kva kristendommen har å seie som kulturarv, og til etiske og filosofiske emne.

Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal bidra til forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.

Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal presentere ulike verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna.”

Uttrykket ”på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte” er, som vi ser, tatt direkte fra dommen i EMD. Det framgår av lovens forarbeider hva som er ment med disse begrepene i denne juridiske sammenhengen:

· Objektiv betyr at man ikke skal framstille én religion som bedre eller riktigere enn andre, og at man må unngå alle tendenser til å snakke om ”oss” og ”dem”. Begrepet betyr derimot ikke at læreren skal gi inntrykk av å representere en privilegert, verdifri posisjon (som ikke finnes), eller aldri må gi uttrykk for hva han eller hun mener og tror. Men som det står i innledningen til læreplanen for faget: Undervisningen skal være ”saklig og upartisk”, og ”alle religioner og livssyn skal behandles på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg og mangfold”.

· Kritisk skal forstås i den allmenne, vide betydningen ”undersøkende” (som er bedre ivaretatt i det engelskecritical). En kritisk, undersøkende holdning til stoffet innebærer en viss distanse, og det utelukker det som kalles trosopplæring. Men begrepet betyr ikke at man ustanselig skal kritisere den religionen eller det livssynet som blir gjennomgått i undervisningen. Læreplanen understreker at ”de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt”.

· Pluralistisk betyr at undervisningen skal ta høyde for det religiøse og livssynsmessige mangfoldet som faktisk finnes i samfunnet, i klasserommet og blant foreldrene. Også innenfor hver enkelt religion og hvert enkelt livssyn eksisterer det et mangfold. Alle foreldre og elever skal oppleve at de blir møtt med forståelse og respekt.

Reglene for fritak

Reglene for fritak fra deler av opplæringen gjelder fortsatt slik de ble fastsatt i 2005 (Opplæringsloven § 2–3a). Dette er en generell bestemmelse som gjelder for alle fag i skolen. Her går det fram at det ikke er anledning til fritak fra kunnskap om ulike emner i læreplanen. Men foresatte kan melde fra om fritak fra aktiviteter som de ønsker at eleven ikke skal delta i, og eleven kan selv melde fra om dette etter fylte 15 år. Etter dommen i EMD er det fjerde leddet i paragrafen presisert slik: ”Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak og om innhaldet i opplæringa.” Det er med andre ord kommet inn et tydeligere krav til informasjon om læreplanene og de faglige aktivitetene knyttet til dem. Dommen i EMD gir ikke grunnlag for noe krav om fullt fritak fra opplæring i kunnskapsområdene religion, livssyn og etikk.

Kristendommens plass i faget

Innledningen til læreplanen for KRL i Kunnskapsløftet (2005) gjenga Stortingets vedtak om prosentvis fordeling av hovedområdene i faget. Der gikk det fram at ca. 55 prosent av timetallet skulle brukes på kristendom, mens ca. 20 prosent var satt av til filosofi og etikk. Dermed ble det bare 25 prosent av timetallet igjen til alle de andre verdensreligionene, livssynskunnskap og emnet religiøst mangfold. Blant minoritetene i Norge har det vært misnøye med denne retningslinjen i læreplanen, og den har bidratt til at de ikke har fått ”eierskap” til faget. Mange har hevdet at en så stor kvantitativ forskjell også får betydning for det kvalitative ved undervisningen.

I den gjeldende læreplanen fra 2008 er denne prosentvise fordelingen av hovedområdene tatt ut. Kunnskapsdepartementet framhever at ”læreplanen skal ha meir stoff om kristendommen enn om andre religionar og livssyn, utan at det er kvalitative skilnader, grunngitt med det kristendommen har hatt å seie i Noreg historisk og som kulturarv”. Også i den nye paragraf 2–4 i opplæringsloven blir det lagt vekt på ”kjennskap til kva kristendommen har å seie som kulturarv”. I læreplanen er kristendom fortsatt ett av fagets tre hovedområder, og kompetansemålene for kristendom og bibelkunnskap blir stående uendret. Dette er helt i tråd med dommen i EMD (paragraf 89).

En annen retningslinje for faget som fremdeles gjelder, er at det skal være rom for lokale variasjoner i fordelingen av emner og hovedområder i faget, så lenge man oppfyller målene i læreplanen.

Posted in | No Comments »