Desember 2023
LA OSS SNAKKE OM ELEFANTEN I ROMMET: REPRESENTASJONER
AV ISLAM I MEDIER OG POPULÆRKULTUR
Et undervisningsopplegg
av ANNA MICHELE PEDERSEN MASCOLO
Anna (f. 2000). Studerer fremmedspråk og religionsvitenskap på lektorutdanningen ved Universitetet i Bergen. Skriver masteroppgave i engelsk.
E-post: annamascolo@outlook.com
Dette undervisningsopplegget kan brukes til et prosjekt som omhandler representasjoner av islam i medier og populærkultur. Læreren bør dermed trekke inn kildekritikk, diskriminering, utenforskap og rasisme da kontroversielle tema er et gjennomgående element.
En slik fremgangsmåte er i tråd med kompetansemålene nevnt nedenfor og enkelte av kjerneelementene i den nye læreplanen. Blant annet: «bli kjent med mangfoldet av religioner og livssyn», «utforsking av religion og livssyn med ulike metoder» og «å kunne ta andres perspektiv» (REL01-02; RLE01-03).
Til tross for at dagens ungdom er født og oppvokst i en digitalisert hverdag, viser likevel PISA 2018 at det er store variasjoner i elevers kunnskap om kritisk lesning. Det er derfor viktig å diskutere hensiktene til aktørene og hvordan de kan bidra til ensidige og skjeve representasjoner.
I dette tilfellet samsvarer opplegget med elementer i de grunnleggende ferdighetene: 1) å kunne skrive ved å «bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte,» 2) å kunne lese ved å «vurdere kilder med tanke på relevans, formål og avsender- og mottakerperspektiv» og 3) å kunne anvende digitale ferdigheter ved å «finne fram til og reflektere over hvordan digitale arenaer blir brukt til informasjon og påvirkning innen religions- og livssynsfeltet» (REL01-02). Det er derfor viktig at læreren gir elevene verktøyene for å identifisere og ta stilling til dilemmaer i klasserommet og på fritiden.
​
Populærkultur kan fungere som en brekkstang for å prate om kontroversielle tema da artister ofte bruker fordommer for å bygge dem ned (Undheim, 2020). I dette undervisningsopplegget bidrar Karpe til diskurs da de trekker på egne erfaringer med overlappende stereotypier og fordommer. Karpe-duoen er hindu og muslim, og bruker «Den islamske elefanten» for å diskutere hvordan negative framstillinger av islam og begrepsbruk rundt om muslimer, er et samfunnsproblem.
Kulturdepartementets Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer legitimerer argumentene deres og trekker linje til det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. Bruken av dette dokumentet bygger også på den grunnleggende ferdigheten av å kunne regne: «lese og diskutere statistisk materiale som omhandler religioner, livssyn og etikk og å vurdere hvilken relevans dette har for å forstå religioners og livssyns plass i samfunnet»
Undervisningsopplegget
Se hele PP
47 lysbilder
ARBEIDSMÅTE
Introduksjon (45 min x 1,5)
-
Presenter planen fremover for å koble elevene på temaet. Introduser kompetansemålene og forklar hvilke elementer av undervisningen de kan knyttes til. (5-10 min)
-
Rød tråd for timene: tema om diskriminering, utenforskap og rasisme. (35- 40 min)
-
La elevene arbeide alene eller i grupper hvor de definerer sentrale fagbegreper og gir eksempler. Dette diskuteres i plenum i etterkant. Disse fag- termene anvendes i diskusjonen av representasjon av religion i populær- kultur og media.
-
Fagbegrepene: rasisme, stereotypier, fordommer, interseksjonalitet, diskriminering, hvite privilegier, strukturell rasisme, mikroaggresjoner og utenforskap.
-
-
Rød tråd for timene: Kildekritikk og «clickbait» (20 minutter)
-
Kildekritisk lesning i fokus
-
Hensikt til aktørene bak verket
-
Kontroversielle tema selger
-
Hoveddel (45min x 3,5)
(Kommentar: alle punktene inneholder en gruppediskusjon på 4-6 elever etter- fulgt med en plenumsdiskusjon i klassen. Læreren går rundt og diskuterer med hver gruppe underveis.)
-
Representasjon av islam i media og populærkultur. (90 minutter)
-
Offentlig dokument: Kulturdepartementets (2020) Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer er aktuell for temaet da den diskuterer hvordan mediene påvirker holdningene i den norske befolkningen (s. 20-22). Dokumentet flettes inn i undervisningen om islam, blant annet for å se på konsekvenser av rasisme og diskriminering. Den inkluderer statistikk på medieanalyser og holdninger til muslimer i Norge fra et inn- side- og utsideperspektiv.
-
Forsiden til VG under Kongsberg-angrepet (viser til et utsideperspektiv)
-
Nyhetsartikler: reaksjoner på fremstillingen av muslimer i media (innsideperspektiv)
-
Musikkvideo Karpe: «Den islamske elefanten». Læreren printer ut sang- teksten (se lenke vedlegg 2) og elevene har teksten foran seg når de ser musikkvideoen. Elevene markerer setninger de synes er interessante/rele- vante for tema. Læreren velger om diskusjonsoppgavene skal vises før eller etter de ser musikkvideoen (se vedlegg 2).
-
Avslutning (10 minutter)
-
Oppsummering av hva elevene skal sitte igjen med:
-
Kritisk tenkning
-
Formål og aktør påvirker budskap
-
Mangfold i alle religioner
-
Osv.
-
Kilder:
Jensen, F., Pettersen, A. Frønes, T. S., Kjærnsli, M., Rohatgi, A., Eriksen, A. & Narvhus, E.K. (2019). PISA 2018. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Oslo:
Universitetsforlaget.
Kulturdepartementet. (2020). Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer 2020-2023 (Publikasjonskode: V-1020 B). Hentet fra https://www.regjeringen.no Undheim, S. (2021). Balansekunst med Beyoncé: Å spille på fordommer for å bryte dem ned? I Von der Lippe, M (Red.), Fordommer i skolen: Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering (s. 198-228). Oslo: Universitetsforlaget. DOI: https://doi.org/10.18261/9788215037417-2021-09
Yksnøy, S. O. E. (2022). Populærkultur i undervisningen – «Hvilke fallgruver finnes ved bruk av populærkultur i religionsfaget og hvordan kan de unngås?». Tidsskriftet for
Religionslærerforeningen i Norge, Religion og livssyn, 34 (2), 62-67.