Religionsfaget er ikke nevnt i Udirs forslag til ny videregående skole
Utdanningsdirektoratet (Udir) har lagt fram et forslag til ny fag- og timefordeling i videregående opplæring, og ordet religion er ikke nevnt i sentrale deler av utkastet. Styret i Religionslærerforeningen i Norge oppfordrer alle medlemmer, skoler, lærerutdanninger og PPU-miljøer til å sende inn innspill innen 1. november 2026.
Dette er foreløpig en innspillsrunde. Den formelle høringen kommer først høsten 2027. Nettopp derfor er dette en viktig mulighet: skissene som ligger ute nå, er fortsatt til diskusjon, og innspillene som kommer inn nå vil forme forslaget før det låses til en formell høringsrunde.I utkastet til felles studieforberedende innhold og i den samfunnsfaglige retningen listes filosofi, historie, etikk og logikk, og politikk, samfunn, sosiologi og geografi. Religion og livssyn er utelatt begge steder.Faren er at faget Religion og etikk (RE) i sin nåværende form kan bli svekket, eller at det religionsfaglige innholdet blir spredt inn i tilstøtende fagområder som historie og samfunnsvitenskap i stedet for å bestå som en egen, tydelig fagenhet – blant annet fordi Udir samtidig foreslår færre og større, mer standardiserte fagenheter i sitt forslag til nytt regelverk.Vårt hovedkrav er at religion og livssyn nevnes eksplisitt og sikres en tydelig plass, både i det felles innholdet og i den samfunnsfaglige retningen.
Hvorfor står faget i fare?
Ordet «religion» er altså usynliggjort i de to sentrale delene av utkastet. Samtidig ønsker Udir færre og større fagenheter av mer lik størrelse, blant annet for å unngå en fragmentert skolehverdag (del 7). Det betyr i praksis at mindre fag med lavt uketimetall, som Religion- og etikkfaget, står i fare for å bli slått sammen med andre fag eller kuttet, for å gi plass til de større enhetene.
Det er verdt å merke seg at Udir selv peker på at yrkesfagelever i dag mangler historie og RE (del 2). Det gir et argument vi bør bruke aktivt: i stedet for å svekke RE på studieforberedende for å likestille de to løpene, bør religions- og livssynsforståelse heller innføres som felles innhold for alle elever – også på yrkesfag.
Ikke første gang faget er under press
Religionsfaget har vært under press flere ganger tidligere. Senest i 2021 advarte Religionslærerforeningen mot et forslag om å gjøre Religion og etikk om fra fellesfag til programfag i forbindelse med Fullføringsreformen – strukturelt en svært lik trussel som den vi står overfor nå. Høringsnotatet advarte blant annet om at færre elever ville velge et valgfritt fag, og at det ville svekke rekrutteringen til religionsfaglige studier ved universitetene. I 2015 var religionsfagene på tilsvarende vis utelatt fra NOU 2015:8 «Fremtidens skole»; utvalget brukte gjennomgående betegnelsen «samfunnsfag og etikkfag» uten å nevne KRLE eller Religion og etikk. Foreningen påpekte den gang at dette var uklart, og argumenterte for at religionsfagene burde bestå som egen, tydelig del av fagområdet.
En læreplanhistorisk gjennomgang av faget fra 1976 til 2006 (Andreassen og Olsen, i Prismet) viser dessuten at fagets religionshistoriske bredde allerede er betydelig innsnevret over tid – fra et bredt anlagt fag i 1976 til dagens fokus på i hovedsak kristendom, islam og én valgfri religion. Utelatelsen av religion fra utkastet til framtidas videregående kan dermed forstås som nok et steg i en lengre utvikling.
Argumenter for religion og etikk i videregående opplæring
Udir ber spesifikt om innspill til hvilke temaer fra Overordnet del (LK20) som bør konkretiseres i framtidas skole. Disse seks punktene kan være nyttige å bygge innspillet rundt:
1. Danningsoppdraget (Overordnet del, kap. 2). Overordnet del slår fast at danning forutsetter kunnskap om og innsikt i religion og livssyn. Å utelate religion fra det felles studieforberedende innholdet bryter derfor med dette prinsippet. Selvrefleksjon over eget livssyn dannes i møtet med andres – elevene forstår sitt eget ståsted bedre når de får sette det i sammenheng med andre måter å forstå tilværelsen på, og dette danningsaspektet er noe religionsfaget ivaretar direkte.
2. Kulturforståelse og polarisering (Overordnet del, kap. 1.2). Udir peker selv i bakgrunnsdelen (Udir del 4) på polarisering, ekkokamre i sosiale medier og kunstig intelligens som utfordringer for elevenes evne til å vurdere hva som er sant. Overordnet del understreker samtidig at kulturforståelse blir stadig viktigere, og at elevene skal lære å leve sammen med ulike perspektiver, holdninger og livsanskuelser. Reell kulturforståelse forutsetter kunnskap om religion og livssyn.
3. Nasjonale minoriteter (Overordnet del, kap. 1.2). Overordnet del navngir fem grupper med status som nasjonale minoriteter i Norge – jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, rom og romanifolket/tatere – og sier opplæringen skal gi kunnskap om disse gruppene. For jødene forutsetter dette religionsfaglig kompetanse, siden gruppens identitet og historie er tett vevet sammen med jødedommen.
4. Samfunnets verdigrunnlag og demokratisk samhandling (formålsparagrafen, kap. 1). Formålsparagrafen krever respekt for den enkeltes overbevisning. Samfunnets felles verdier bygger på kristen og humanistisk arv, men kommer til uttrykk gjennom ulike religioner og livssyn. Religionssosiolog Lars Laird Iversens begrep «uenighetsfellesskap» – et fellesskap bygget på evnen til demokratisk samhandling på tvers av uenighet – fanger noe sentralt her: skal elevene delta i et slikt fellesskap, trenger de kunnskap om religionene og livssynene uenigheten ofte springer ut av.
5. Tros- og ytringsfrihet som demokratisk grunnverdi (Overordnet del, kap. 1.6). Overordnet del knytter den enkeltes tros- og ytringsfrihet direkte til demokratiets grunnverdier – en frihet elevene trenger begreper for å forstå og forsvare. Politiets årsrapport om hatkriminalitet viser en jevn økning i anmeldelser motivert av religion og livssyn de siste årene, noe som understreker at denne friheten ikke kan tas for gitt.
6. Menneskeverdet og retten til å tro fritt (Overordnet del, kap. 1.1). Der argument 5 har demokratiet som utgangspunkt, har dette menneskeverdet: Overordnet del slår fast at den enkeltes overbevisning og samvittighet skal tas på alvor, slik at alle kan tenke, tro og ytre seg fritt. Religionsfaget gir elevene begrepene og kunnskapen som skal til for å utøve denne retten bevisst – både for egen del og i møte med andres tro.
Slik gir du innspill i portalen
Dokumentet er på nesten 30 sider, så vent ikke til siste uken i oktober. Du trenger ikke svare på alt – vi anbefaler å prioritere disse fire punktene:
Del 4, spørsmål 6: Bør temaer fra Overordnet del konkretiseres i felles innhold?
Ja. Religions- og livssynskompetanse (eventuelt kultur- og livssynsforståelse) bør konkretiseres som felles innhold for alle – både yrkesfag og studieforberedende – som forberedelse til et flerkulturelt samfunns- og arbeidsliv.
Del 5, spørsmål 3: Hva bør inngå i felles studieforberedende innhold?
Her bør det påpekes at religion mangler i opplistingen av filosofi, etikk og historie, at religion og livssyn må tas inn som en egen, eksplisitt nevnt kjernekompetanse – nødvendig for å forstå historie, samfunn og litteratur i videre studier.
Del 6, spørsmål 3 under «Samfunnsvitskap og historie»: Innspill til konkret innhold i denne retningen?
Her kan det spilles inn at Religion og etikk, eller religionsvitenskapelig innhold m.m., bør nevnes eksplisitt på lik linje med historie, sosiologi og geografi i den foreslåtte studieretningen “Samfunnsvitskap og historie”
Del 7, spørsmål 3 under «Timetal og fordeling av timar»: Bør alle fageiningar ha same timetal per år?
Her kan man gjerne svare ja, for en ryddigere skolehverdag, men bør samtidig uttrykke bekymring for at fag med lavt timetall i dag – som Religion og etikk – kan bli redusert eller innlemmet i større enheter dersom faget ikke sikres som en egen, definert enhet.
Bruk gjerne egne erfaringer fra klasserommet i svaret – det er ofte det som gir innspill tyngde. Nå er tiden for å påvirke forslaget, før det låses til en formell høring.
Med vennlig hilsen
Styret i Religionslærerforeningen i Norge